Let's do some talking

Språk. Det er vel kanskje det som skiller oss fra dyrene, det at vi har en verbal kommuniksjon. Det gjør at vi kan utdype følelser og forstå verden bedre, men det gjør også at vi har evnen til å ljuge. For kroppsspråk ljuger ikke.


Som små barn kan vi lære alle verdens språk, så lett som bare det. Men når vi blir eldre blir det vanskelig. Engelsken har jo blitt et verdensspråk, som man nærmest forventer at hele verdens befolkning skal kunne. Da jeg i sommer møtte en gresk gutt som ikke engang kunne si hvor gammel han var på engelsk, ble jeg ganske overrasket. "Me, twenti-six!", sa han. Merkelig, han så da virkelig ikke så gammel ut.. Så, da vi telte oss fram på fingrene, fant vi ut at gutten var jo bare 15. Jaja, sånn kan det gå. Alle verdens mennesker kan visst ikke engelsk likevel.


Selv snakker jeg engelsk hver dag, siden vi har en fransk utvekslingsstudent boende hos oss. Jeg har jo lært fransk i over fire år på skolen, så jeg kunne snakket fransk sier du. Men det blir for vanskelig, og faktisk litt flaut må jeg innrømme. Han vet jo hvordan det skal høres ut!


Ord, setninger og uttalelser. Det kompliserer verden, men åpner også for forståelse mennesker imellom, og spredning av kunnskap slik at verden kan utvikle seg. Hvis jeg kan et språk godt, kan jeg iblandt skravle som et fossefall, og der og da er ingenting herligere enn det! Som menneske kommer man seg ikke serlig langt om man ikke kan språk.


-MILKSHAKE!