Kultur under lupen

Hva tenker du på hvis jeg sier norsk kultur? Bunader kanskje? Fjell og fjorder. Brunost, rømmegrøt. Nisser og troll. Snø. Gammeldans og hardingfele. Norsk kultur sees vel gjerne på som synonymt med alt som kjennetegnes som typisk norsk. Ting som er norskere enn norskest, og norsk og bare norsk.

foto: http://www.everystockphoto.com/photo.php?imageId=269617

Men hva er egentlig kultur? Kultur er kunst, aktiviteter og omgivelser. Det er måten vi lever og tenker på. Så hvis du da tenker ordentlig godt etter en gang til, vil du da si at de ordene jeg nevnte overfor er beskrivende for ditt liv og den kulturen du lever i? Sannsynligvis ikke. For selv om vi er nordmenn, er det vel ytterst få av oss som bor i rosemalte tømmerhytter. Nei, det å definere norsk kultur er mye mer komplisert enn som så. Hvis vi skal bruke det beskrivende kulturbegrepet, må vi se på alle under et. Vi har fått kulturen servert fra våre forfedre. Den former oss, og er beskrivende for alle som tilhører kulturen.

Men i virkeligheten er det vel ikke sånn. Det dynamiske kulturbegrepet går mer ut på at kultur ikke kan avgrenses. Det er noe som skapes, gang på gang. Vi er jo individer, og er ikke bare medlemmer av den norske kulturen, men også av ulike underkulturer. Man tilhører faktisk ikke bare en kultur. Man kan være med i ungdomskulturen, i fotballkulturen, og man kan ha en engen familie- eller religionskultur. En 70 år gammel mann fra Finmark vil være preget av en helt annen sammensetning av kulturer enn det jeg er. Likevel er vi altså begge to del av det som er dagens norske kultur.

foto:http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:The_Seven_Sisters,_Geiranger_Fjord,_Norway.jpg

Men hva er nå det da, den norske kulturen? Kanskje kan vi skjønne litt mer hvis vi sammenligner oss med andre folk. Hvis jeg skal snakke ut i fra mitt eget inntrykk vil jeg si at nordmenn er litt mer tilbaketrukne og sjenerte i forhold til hva andre folkeslag kan være. Det er i hvert fall slik det ofte kan være når vi møter folk vi ikke kjenner. I tillegg er vi udisiplinerte og kanskje litt bortskjemte? I alle fall i noen situasjoner. Man oppfører seg jo ikke på den samme måten overfor alle. For eksempel er vi nok ganske så utadvente når vi sitter sammen med vennegjengen.

I gamle, gamle dager levde folk i Norge spredt på gårder. Det var langt til nærmeste nabo. Dette, i tillegg til all snøen som hoper seg opp her i nord og gjør det vanskelig å komme seg fram, er nok noe av grunnen til at vi er så sjenerte og skeptiske til det ukjente. Vi har rett og slett arvet den vanen at vi holder oss for oss selv, hjemme i den trygge heimen. En stund senere var det noen norske mennesker som drev og rota rundt på havets bunn. Og hva fant de? Jo nemmelig, olje! Denne rikdommen er noe som selvfølgelig har satt preg på vår kultur. Velferdsstaten sørger for at vi har det meste vi trenger, og vi, den såkalte dessertgenerasjonen, er veldig godt vant med det.

I tillegg til dette er selvfølgelig kulturen preget av globaliseringen og innvandringen. Pizza, Cola, Hanna Montana, hijab og kebab er nå blitt en del av kulturen vår, og er vel kanskje vanligere kost enn pultost og hallingspark.

foto: http://www.everystockphoto.com/photo.php?imageId=211617

Norges historie og arv har lagt grunnlaget for kulturen vår. Senere har den blitt påvirket av tidens utvikling og av mennesker fra "utsiden". Derfor er den så mye mer enn det man kanskje tenker på i første omgang. Den er virkelig ikke lett å definere. Mennesker tilhører flere ulike kulturer, og norsk kultur er ikke bare en ting! Hva mener DU er norsk kultur?

-MILKSHAKE!